LIVSSTIL

VOLTIGE HVA SA DU?


I dag gjør jeg ting jeg ikke kan! Jeg har aldri prøvd å turne rundt på hesteryggen før, og jeg må le av hvor utrolig gøy (og seriøst utfordrende!) det var. Vi snakker skrekkblandet fryd! Helgen har vært fantastisk, og da jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst å prøve noen yoga moves på hesteryggen, kunne jeg kke si nei til det. 

Om du noen gang har sett noen som driver med voltige, så er det jo så fascinerende. At de kaster seg opp og ned i luften, står på hendene, og gjør alle mulig akrobatiske øvelser, mens hestene løper avgårde. Det er helt utrolig at det går an, min stod stille!




For en fantastisk opplevelse, dette er noe jeg veldig gjerne kunne tenke meg å lære! Ting å sette på bucket listen her altså.. voltige.
 

3 NYE FAVORITT APPER


Siden jeg skrev om mine favorittapper i dette innlegget i januar, har jeg fått noen flere! De er så geniale i hverdagen, at jeg ikke har ord. Apper er topp, men for meg handler det om at de skal være praktiske, og faktisk ha en hjelpsom funksjon. Så i det siste har jeg blitt så glad i disse tre under.

GLYMPSE: Verdens lureste oppfinnelse! Denne tipset T meg om og vi har blitt helt hektet. Med et tastetrykk deler du din GPS tracker i real-time. Skal du hente noen, trykker du bare på personen og vips får den du sender til opp et kart hvor de til en hver tid kan se hvor du befinner deg, og hvor langt unna du er. Utrolig praktisk rett og slett! T og jeg bruker den nesten hver dag, og den er helt topp. Du trenger aldri ringe for å spørre hvor noen er, eller si fra at noen må gjøre seg klar til å bli hentet om fem minutter. Tid vel spart, til å konsentrere seg om veien!

ALTINN: Altinn på mobilen! Dette er en app jeg ble så glad for. Du kan f.eks lese mottatte meldinger i innboksen din, åpne skjemaer du har i arkivet, og signere og sende inn samordnet registermelding. Ting som kan gjøres fra mobilen på farten er topp!

RESCUETIME: Denne appen er en skikkelig øyeåpner, om du har lyst å bli litt mer strukturert når det kommer til hvordan du bruker tiden din. Vi har sikkert alle ting vi kan gjøre for å bli mer effektiv, og med rescuetime kan du bli akkurat det. Du får oversikt over hvor mye tid, og hva du bruker den på, når du er på telefonen din, på mail og i møter. Du kan få et lite ping når du har brukt så og så lenge på en oppgave, og du kan sette mål for dagen. Det høres kanskje rart ut at man skal kunne spare tid ved å bruke en app for å vise deg hva du bruker tiden din på, men tro meg, noen dager med denne kan hjelpe stort på effektiviteten.

Der fikk du mine favoritter for øyeblikket når det kommer til apper! Hva er din favoritt app?
 

MINE KARRIEREMÅL


Jeg fikk et spørsmål om akkurat det for en liten stund siden. Hva jobber du med? Hvem er dine samarbeidspartnere? Hva er dine karrieremål? Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å svare på akkurat det. Jeg skriver prøve, for det er ikke alltid like enkelt å forklare hva man jobber med, når mye av det foregår i, og med, sosiale medier.

En måned før mammapermisjonen min gikk ut i 2013, og minstemann skulle begynne i barnehagen, fikk jeg en telefon fra Nettavisen. Bloggen jeg hadde brukt noen år på å bygge opp, ville de ha over på sin plattform. De ville skrive kontrakt med meg. Jeg hadde gitt meg selv ut det året jeg var hjemme, for å se om jeg skulle satse alt, eller legge ned hele bloggen. Håpet hadde begynt å svinne etter hvert som året gikk. Så da denne telefonen kom, så nært opptil min egen frist, måtte jeg bare ta sjansen og satse. Det var nå eller aldri.

Jeg var i gang. Antall samarbeidspartnere, og interessen for bloggen ble større. Jeg har vært heldig, og fått samarbeide med både store og små merkevarer gjennom Nettavisen Side2 de siste årene, og det har vært en fantastisk læringskurve i å starte noe selv. Jeg er så takknemlig, og ikke minst stolt, over at jeg har klart å bygge opp en blogg som har blitt en merkevare i seg selv. Målet mitt med denne bloggen, har hele tiden vært å lage godt innhold uten store skandaler eller oppkonstruerte overskrifter for å sanke klikk. Innlegg som "Skal jeg ta silikon?", "Blogger kastet ut mann og barn", "Gi den perfekte blow job", etc. har vært noe jeg har styrt langt utenom.

Fokuset mitt har vært at dette skulle være et hyggelig fristed å klikke innom. For å hente litt inspirasjon, et smil, litt glede eller en latter i hverdagen. Kanskje har du lurt på hva du skal ha til middag den dagen, eller tatt med deg et tips om hvordan du kan sette sammen gamle ting fra garderoben din på nye måter. Kanskje har sofaen din fått en makeover med et pledd, eller kjæresten din fått frokost på sengen. De små små tingene i hverdagen har vært fokuset mitt, krydret med litt av livets realiteter innimellom.

Ett av mine karrieremål har altså vært å skape min egen arbeidsplass. Og det kan jeg faktisk krysse av på listen! Jeg elsker å klikke meg inn på bloggen for å legge ut noe nytt, og jeg blir så glad når jeg får en liten kommentar, eller hilsen fra noen av dere som titter innom. Det setter jeg så utrolig stor pris på, og tilbakemeldinger på godt og vondt får meg bare til å ville gi mer. Jeg får jobbe med spennende samarbeidspartnere gjennom Nettavisen, jeg får være meg selv, og jeg er stolt over at jeg ikke fyller opp med reklame hver uke.


Et nytt karrieremål jeg fikk ganske raskt, var å drive et firma fullt ut. I dag er jeg medeier i, og driver et suksessfylt firma sammen med T, så jeg kan utrolig nok krysse av enda flere mål på karrierestigen. Jeg har alltid vært glad i å ha mange baller i luften, og etter hvert som årene har gått, har jeg fått øynene mer og mer opp for driftsiden av det å ha et firma. Det er både spennende og utfordrende, og gir så mye. Det var derfor ekstra gøy da jeg ble spurt om å tipse om min favoritt regnskapsapp, for visma scanner er på min toppliste over produktive apper.

Det siste året har jeg også heldigvis blitt flinkere til å skifte fokuset litt. Det er viktig å ta seg tid til å fylle på med andre interesser, ta seg tid til å lære noe nytt, og utvikle andre talenter. Etter å ha jobbet mye mer med egne fotoprosjekter, både for meg selv og for andre, dette siste året. Kom en knugende følelse av at jeg måtte gjøre noe mer. Et av målene mine for i år, er derfor å ha en fotoutstilling. Noe som er utrolig skummelt å si høyt. Men nå er det ute. Jeg er både skremt og oppspilt på samme tid, for dette målet ligger langt utenfor min komfortsone.

Et annet karrieremål jeg har hatt er det å produsere foto og video for andre bedrifter. Dette er noe jeg har jobbet mer med det siste året, og noe jeg ønsker å fortsette med fremover. Jeg liker å ha flere ben å stå på, og varierte hverdager er topp.

Det er tusen andre ting jeg har lyst til i samme slengen, men noe må jeg holde for meg selv. Jeg prøver uansett å plukke ned en og en ball fra luften :)
 

DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM MEG

DCIM100MEDIADJI_0069.JPG
Vet du hva? En av mine favoritting å gjøre i hverdagen, er å kjøre bil. Jeg vet ikke hva det er, men helt siden 16 årsdagen kom, og jeg endelig fikk lov å øvelseskjøre, er det å kjøre bil noe jeg har elsket siden. Jeg var langt fra en byjente i oppveksten, og jeg stusset alltid over hvorfor det var så få som faktisk hadde lappen da jeg flyttet til Oslo.

Jeg skjønte ingenting. Jeg fikk lappen på dagen da jeg fylte 18, eller så tett opptil som det overhodet var mulig å få oppkjøring rundt. Jeg er vokst opp med ferger, hytte uten innlagt strøm og vann, og øyveier smale som en nål. "Hold siden din!!" Hylte jeg til T da han var med hjem til barndomshjemmet aller første gangen, og vi skulle ut på en liten kjøretur.

Jeg tar meg i å kose meg skikkelig i bilen, bare jeg skal helt vanlige ting. Da har jeg full guffe med musikk på, kaffe i en termoskopp, og nyter den samme frihetsfølelsen som da jeg var 18.

Den første gangen jeg kom bort i en annen bil, skulle jeg ut av en luke i en oppoverbakke utenfør Løvenvold Kino i Ålesund. Jeg hadde ikke hatt lappen så lenge, og med lånt bil var nervene i spenn Du har ikke veldig lyst å ringe hjem for å si at du har kræsjet bilen, uansett alder.

Jeg lirker meg ut av den trange luken, og akkurat i det jeg tror jeg er ute, kjenner jeg at bilen sneier den som står foran. Ugh, det knøt seg i magen! Jeg kjørte hjem med bankende samvittighet, og parkerte bilen for å se på skadene. Tror du ikke det var en stor svart strek bortover foran på den ene siden? Mens kvalmen skylte innover over den dårlige samvittigheten, klikket det plutselig inn en idé. Viskelær! Jeg løp inn og hentet et viskelær. Med hjertet i halsen prøvde jeg først litt forsiktig, så litt hardere.

Jeg har sjelden jublet så høyt så stille, tror du ikke det funket?? Viskelæret reddet meg, og jeg har ikke sett på et viskelær på samme måte siden. I dag hadde jo ikke det gått, jeg mener, du kan ikke bruke ipaden for å komme deg ut av samme knipe. Flaks for meg at jeg fortsatt hadde penalhus i sekken!
 

DERFOR ER KVINNEDAGEN VIKTIG FOR MEG


Gratulerer med kvinnedagen! Jeg ble spurt om hva kvinnedagen betyr for meg av Side2 i anledning dagen i dag. Hva jeg svarte kan du se her.

Jeg synes kvinnedagen er viktig, nettopp for å sette fokus på at vi ikke er i mål. Alle kampene kjempet av kvinner før oss, fortjener ettertanke. De rettighetene vi har i dag, har ikke kommet av seg selv. Jeg står opp hver morgen, og kan bestemme selv. Over kroppen min, hvilket politisk parti jeg skal stemme på, hvilke karrierevalg jeg skal ta, og hvordan jeg skal leve livet mitt. Det er ikke alle som er like heldige.

Vold mot kvinner er noe som angår oss alle. Den lave andelen av kvinner i toppstillinger er noe som angår oss alle. Måten kvinner blir fremstilt i media angår oss alle. Kommentarfeltene under artikler og bloggposter, av og om kvinner, angår oss alle.

I dagens sosiale medier samfunn, har jenter og kvinner fått en ny og usynlig fiende. Den viser seg i form av anonyme kommentarer som oser over av hat. Kritikk på alt fra hvordan du ser ut, til hvor mye du fortjener å bli voldtatt for meningene du har, viser at vi dessverre har en stor kamp foran oss. Internett er ikke et fristed for å hate kvinner. Selv om det i mange tilfeller kan se slik ut.


Feminisme kommer i mange former. Selv om man føler at noe ikke angår en selv, betyr ikke det at man er fritatt for å ta ansvar for det som skjer i samfunnet rundt oss. Kommende generasjoner behøver at vi er sterke i dag.

.

6 TIPS TIL DAGEN ETTER EN DÅRLIG NATTS SØVN


zzzZzzz.. Neeeeeeei! du vet den følelsen når alarmklokken ringer og du føler at du knapt har fått et minutt søvn? Det skjer de beste av oss. Enten du har barn som holder på gjennom natten (hallo influensasesong), du er stresset for jobb og har en viktig presentasjon dagen etter, eller bare ikke får sove av en eller annen grunn. Men, om du har sovet dårlig i natt, har jeg noen tips på lur som jeg bruker for å komme gjennom dagen på en litt bedre måte!

1. KAFFE, uten å overdrive. Etter mange års forskning på eget kaffebruk, har jeg funnet ut at de dagene jeg trenger det mest, er det en kombinasjon som funker litt bedre. En stor kaffe på badet, og så en espressoshot før vi kommer oss ut av dørene. Det tar ca. 20-30 minutter før kaffe kicker inn, så hold ut når du rekker deg etter en ny kaffekopp til lunsj!

2. FROKOST. En god frokost som holder lenge i magen er gull verdt for å holde systemet i gang. Min favoritt på ekstra trøtte morgener, er gresk yoghurt med havregryn, og blåbær. Pluss et egg, proteiner hjelper på de trøtteste dagene.

3. FRUKT. Er det noe som frister når man er trøtt, så er det sukker! Dropp sjokoladen, og ta heller med litt oppskjært frukt (eller sleng med deg to epler i matpakken). Det er vanskelig å ikke like den sugar high følelsen man får av en new energy, eller en god sjokoladeplate, men man kræsjer dessverre fort ned igjen når blodsukkeret begynner å synke. Da er frukt en super erstatter. Du får fortsatt i deg litt søtt, men blodsukkeret holder seg unna de verste toppene. 

4. TRENING er vel det man har minst lyst å gjøre, dagen etter en røff natt med lite søvn. Men en lett treningsøkt gjør underverker, for å tilføre ny energi til kroppen.


5. DRIKK VANN. Er det noe som er vanskelig, så er det å få i seg nok vann. Gjør det ekstra innbydende, og putt agurk, mynteblad eller noe annet godt i en stor vannflaske som du tar med deg på jobb eller skole. Mitt beste tips er å fylle en vannflaske med isbiter før du drar hjemmefra. På den måten har du kaldt vann utover dagen, etter hvert som isbitene smelter.

6. CHILD'S POSE. Selv om du aldri har prøvd yoga (eller ser for deg at det er noe for deg), er child's pose en perfekt måte for å samle energi. Legg deg ned med knærne fra hverandre. Senk hoftene ned mot hælene dine, og strekk armene ut foran deg, med pannen hvilende mot underlaget (ta et kjapt google søk for å se hvordan du skal gjøre det). Pust rolig ut og inn gjennom nesen i noen få minutter. Denne øvelsen har en avslappende effekt om du er stresset, og gir deg samtidig en mild strekk av korsrygg, hofter og lår. Supert for alle oss som synker lenger og lenger ned i kontorstolen i løpet av dagen. Du føler deg både roligere, og mer våken etter noen minutter her.


LYKKE TIL! Og sov godt i kveld :)
 

SØNDAGSKOS


Vi har KOST oss i dag, men det ser du kanskje? :) Etter en lat morgen, gjorde vi like gjerne bysøndag. Med crispy duck til lunsj! Det er så favoritt, det bare er noe med disse tynne pannekakene! Mini er mer på vårrullene, det er alltid en stor hit. Så tok vi en liten gåtur i kulden og tittet på folkelivet, jeg elsker at det er så mye lysere ute nå. Familieliv og helgekos, morsdag er jammen ikke verst.






<3
 

GADGET NERD / MY FIRST DRONE


Jeg er en skikkelig utstyrsfreak! Elsker å nerde meg med kamerautstyr, og andre tekniske duppeditter. Men dette, dette er min aller første drone! Jeg hoppet høyt da hentelappen kom i posten. Jeg har jo bare ventet siden oktober.. :) Om det var verdt det? Det kan du se under!  Ps: jeg klarte å klusse til lyden litt, så skru opp om du vil høre hva jeg snakker om :)


Hi guys! I finally have a new youtube video out. I'm a gadget freak, and somewhat of a nerd when it comes to camera gear, cars, and all other technical gadgets. But this, this is my very first drone! I hope to become a good drone pilot, but how my first time flying went? Well, check out the video above!  Ps: I managed to screw up the sound, turn it up to hear what I'm talking about :)
 

SOLOPPGANG OG SØNDAGSKOS


Disse morgenene vi har nå er så nydelige! Soloppgangene farger himmelen rosa, lilla, rød og gul om hverandre. Vi begynte dagen med hyggelig frokostbesøk. Søndagsmorgener er det alltid fullt hus her hjemme, og det er verdens fineste måte å starte dagen på! Eggerøre, laks, kopper med kaffe og kakao, pannekaker til de minste. Mini fikk bestille til de små, og selv om valget var vanskelig (det stod mellom pannekaker og french toast), ble det full pott med en stabel pannekaker.

VI har såvidt begynt å planlegge vinterferien! Selv om vi ikke skal så langt, er det gøy å planlegge. Tiden går jo så fort, allerede nå er det snart februar. Uansett, dagen i dag skal vi bruke til noen småprosjekter her hjemme, pluss at vi må komme oss ut på en liten søndagstur. For øyeblikket har mini og pappa tegnekonkurranse, og øver på hver sin blekksprut med sugekopper.. vi snakker skikkelig innekos.


Ha en herlig søndag! Vi ses litt senere :)

 

MINE FAVORITTAPPER


Jeg er ikke av de mest appe-gale med telefonen full av apper. Men, jeg har noen skikkelig fine favoritter (i tillegg til instagram, snapchat, nettbank etc). Jeg foretrekker nemlig superkonkrete apper som har en funksjon som faktisk gjør hverdagen enda bedre. Og det gjør disse! Her kommer 3 av mine favorittapper.  


23 SNAPS
Etter å ha lett meg ihjel etter å finne en lur, og god måte å dele familiebilder med de aller nærmeste på (facebook er liksom ikke tingen), fant jeg 23 snaps. En SUPERfin app som gjør at du kan dele bilder og videoer, på en praktisk og god måte med de du ønsker å ha med i gruppen din. Ofte blir bare mobilbilder og små filmsnutter liggende på telefonen, men med denne legger du de kjapt over i appen, også får de andre en liten notification om hvem som har lagt til noe nytt.

Alle ble like giret, og nå dukker det opp fine øyeblikk fra hver vår kant hele tiden. Det er jo så gøy å se hva som foregår hos de andre i familien, og du kan både "like" og legge igjen kommentarer. I tillegg er det så hyggelig at bildene blir organiserte. Vi snakker organisert bildemorro for hele familien!


BABBEL
Hvert år tenker jeg at jeg skal lære meg et nytt språk.. med Babbel kan du faktisk det! Har du noen minutter til overs er det bare å slenge frem Babbel. En app som gjør det å lære språk gøy, utrolig nok. Du trykker på det språket du vil ha, velger vanskelighetsgrad og setter i gang! Så nå, nå har du ingen unnskyldning. Jeg har min på fransk for tiden... Je m'appelle Tine!


VIPPS
Ah, vipps. Tenk at jeg skulle bli så glad i en app! Du er nå min favorittapp på hele telefonen. Riktignok når det kommer penger inn, ikke like gøy når de går ut. Om du ikke har kommet deg på vipps enda, MÅ du bare trykke på vippsknappen og laste den ned. Aldri før har det vært enklere å dele en taxi, betale for middagen selv om man har glemt lommeboken, spleise på en gave eller dele opp en kvittering. Hurra for vipps, du gjør livet litt bedre!

MÅL FOR DET NYE ÅRET


Det er offisielt, det har virkelig blitt 2017! Min uke fikk en litt uventet start, men med hverdagen på plass igjen er det kanskje på tide (å prøve!) å innføre noen nye rutiner? Jeg har satt meg noen mål for det nye året, rett og slett for å minne meg selv på å stoppe litt opp og nyte øyeblikkene! Det er alltid så mye som skjer, og virrvaret av hverdagskaos og familie suser lett forbi. Da er det fint å tenke litt over hva man faktisk har lyst å bruke tiden sin på, i stedet for å bli revet med av alt man burde, måtte, skulle. Så det er planen min for i år, jeg skal rett og slett være litt mer effektiv og (tør jeg si det?), mer egoistisk på hva jeg bruker tiden min på.

1. GJØRE MER AV DET JEG LIKER

2. VÆRE MER SAMMEN MED FAMILIEN

3. STRESSE MINDRE

4. REISE

5. LESE


Jeg leste ikke en eneste bok i fjor.. det er krise. Så i år får netflixen få en liten pause, med en god bok på nattbordet. Jeg digger familien min, og i år skal de få enda mer både plass og tid. De siste årene har vi laget noen herlige reiseminner, og det håper jeg at det bare blir flere av. Det å reise er livet! Selv om vi ikke skal på noen langturer i året som kommer (tror jeg), skal vi kose oss med planlegging og drømme litt om hvor vi har lyst å reise. Akkurat det er helt topp spør du meg! Jeg har booket en ny yogasesong, og gleder meg til å se hva jeg kommer til å få til i løpet av året. Det er så gøy når noe klikker, da er det bare å fortsette å øve.

En annen ting jeg gleder meg til, er forandringer i interiøret her hjemme. Jeg koser meg med hele planleggingsfasen. Prosjektet i seg selv er jo nesten halve morroa. Akkurat nå sitter jeg med knappen på en spennende bestilling!



Jeg håper jeg kan være enda flinkere til å komme med små inspirerende munnfuller her inne, og ikke minst at du har lyst å bli med inn i det nye året sammen med meg! Har du forresten noen nyttårsforsetter i år? Jeg har faktisk blitt litt fan av akkurat det de siste årene :)
 

KAMERAUTSTYRET MITT


Hvilket kamera bruker du? Hva skal jeg velge? Er det viktig med objektivet? Hva trenger du egentlig for å ta fine bilder? Jeg krangler litt med bloggen for tiden pga litt bildetrøbbel (tekniske problemer er aldri gøy!), så derfor har det gått litt tregere med bloggingen enn jeg liker i det siste. Men i dag fikk jeg heldigvis etter mye om og men lastet opp disse bildene, så her kommer en liten guide til kamerautstyret mitt! :)


En hyggelig leser lurte på om jeg kunne lage et innlegg om kamerautstyr og kanskje komme noen fototips. Opp gjennom årene har jeg fått en relativt stor samling med fotoutstyr, over ser du litt av den. Jeg har prøvd meg frem både med Nikon og Canon før jeg landet på et av favorittkameraene mine, et Canon 6D. Som du ser er både kamera og objektiver godt brukt. Jeg startet med et zoom objektiv, før jeg har tilføyd flere og flere objektiver til samlingen de siste årene, etter behov og lyst til å prøve andre ting. Kameraer finnes i alle forskjellige prisklasser, og skal du anskaffe deg et speilreflekskamera er det lurt å tenke over hva du vil bruke det til, og hvor mye du har lyst å lære deg om selve kameraet. Det er nemlig ikke helt vits i å anskaffe seg et dyrt kamera, kun for å bruke automatinnstillingene. Da kan du like gjerne kjøpe et rimeligere kompaktkamera som du sikkert vil bli like fornøyd med, samtidig som det er hakket mindre og mer praktisk å ta med seg. Automatinnstillingene i dag er veldig gode, og du kan få superfine bilder fra de minste kameraene om du gjør litt research før du bestemmer deg.

Jeg har likevel aldri blitt helt fortrolig med kompaktkameraene, og gikk tidlig hen og forelsket meg i Canon. Etter mange års bruk tenkte jeg å dele hva som er mine favorittobjektiver, for ja, objektivet har i grunn alt å si for den historien du har lyst å fortelle med bildene dine. Et zoom ojektiv vil gi deg større frihet og være mer praktisk på farten eller ved pakking av utstyr, mens faste objektiver ofte gir større blenderåpning og har andre egenskaper. På zoom objektiv er min favoritt Canon EF 24-70mm f/2.8L II USM. Det kan brukes til alt fra interiør til mote, matfoto og vanlige hverdagsbilder. Nedsiden er at den er litt tung, oppsiden er at du får dekket mye av behovene dine gjennom kun ett objektiv.


En annen stor favoritt er SIGMA 50mm f/1.4 HSM Art Canon. Et fantastisk objektiv som gir fantastiske bilder! Har du lyst på denne blurry bakgrunnen hvor kun noe av det du tar bilde av er i fokus, er en 50 mm tingen. Det finnes 50 mm fra mange produsenter, og leser du deg litt opp på egenskapene til de forskjellige kan du enklere bestemme deg for om du skal gå for den rimeligste eller en som er litt dyrere.

Canon EFS 10-18mm er min favoritt når det kommer til vidvinkel. Den veier nesten ingenting og du får med deg store avstander i bildet. Perfekt når man er ute og reiser og vil ha mest mulig pakket inn i bildene sine. Denne er også veldig fin å filme med, eller om du skal ta bilder til en finn annonse eller noe annet du trenger vidvinkel til.

Stativ, solbeskyttelse til objektivet du bruker, en god blitz og store nok minnebrikker (om du lurer på hvorfor det dyre kameraet ditt er litt tregt er det mest sannynlig pga av du har en veldig liten minnebrikke) er alfa omega i min samling. Spesielt i tiden vi går inn i nå, hvor dagene blir kortere og lyset forsvinner fortere. Da er det godt å ha hjelp av både stativ og en ekstern blitz for å få fine bilder når det er mindre naturlig lys tilgjengelig.

Er du interessert i foto har du kanskje allerede begynt å lese deg litt opp på blenderåpning og lukkertid, og hvordan disse jobber sammen? Om du søker etter f.eks photography tutorials (pluss det kameraet du har eller ønsker deg) på you tube vil du finne et hav av fine videoer som tar deg gjennom kamerainnstillinger og resultat steg for steg. Mitt beste tips er å tørre å skru av automatinnstillingene og prøve deg frem med manuelle innstillinger til du blir komfortabel med disse. Når du føler deg trygg på hvordan de manuelle innstillingene funker, kan du prøve deg frem og se hvilke automatinnstillinger du kan få hjelp av i forskjellige settinger om du skal ta sportsbilder, eller er avhengig av å skyte bilder kjapt i skiftende lys. Lær å kjenne kameraet ditt og ta masse bilder. Jeg bruker kameraet mitt hver eneste dag året gjennom, og etter hvert som man får sin egen stil er det også mer spennende å teste ut forskjellig utstyr og ikke minst prøve nye og spennende objektiver. Jeg er nok en utstyrsjunkie, men jeg er så glad i alt jeg har!

Der har du i hvert fall mitt favorittustyr rent kameramessig. Om du lurer på noe er det bare å spørre under :)

SUNDAYS WITH THE MONSENS


Søndager er virkelig favorittdagen min, og i dag tar jeg deg rett og slett med på litt av søndagen vår! Har du lyst å se hva vi gjør på en helt vanlig søndag trykker på filmen over og blir med :)

Hi guys! Finally I have a new vlog out, today it's all about my favorite day of the week. Sundays! Join us for some behind the scenes fun in the movie above.

HAPPY BIRTHDAY!


I dag feirer vi denne fine pappaen! I morges tradisjon tro ble Thorleif vekket med bursdagskringle på sengen, jeg hadde akkurat stått opp før bursdagsselskapet kom syngende inn døren og vi måtte le da halve bursdagskringlen allerede var spist opp!! Det hadde nemlig lille w tatt på sin egen kappe! Han hadde tuslet inn til bakende besteforeldre tidlig i morges og den var da alt alt for god til å la være hel og fin til bursdagsbarnet. Så nå har w spist sin egen vekt i bursdagskringle og vi skal nyte en siste kaffe før vi skal kle på oss og komme oss ut i dette fantastiske påskeværet.

Jeg håper dere får en nydelig dag!

Today we're celebrating this guy! He's turning one year older and he was woken up by a family tradition, a special family pastry that was already half eaten when we got to it! Baby w had already eaten half of it for breakfast when he woke up a couple of hours before us and tipped toed in to his baking grandparents cabin. I can't blame him, it's just amazingly good! We're gonna enjoy one more cup of coffee and another piece of birthday danish before we venture out in the snow and look for easter eggs. Have a great day!

DISKRIMINERING I HVERDAGEN

"Hva, er det ikke bare meg?" Jeg hadde akkurat noe nølende turt å fortelle om hvordan det var å dra til legen som nybakt mor, jeg kunne like gjerne ikke ha dratt. Jeg hadde lyst å hyle, "men klarer du virkelig ikke å se forbi hvordan jeg ser ut og bare høre på hva jeg sier?". Jeg så oppgitt tilbake på legen og ramset opp anamnesen til min bittelille syke baby på nytt. Jeg var hverken en nervøs eller overbekymret mamma og jeg beskrev symptomene klart og konsist (jeg har sett nok Grey's Anatomy til å vite hvordan jeg skal legge frem en sykehistorie). Legehodet ble lagt på skakke og samme ord ble sagt på nytt, "jenta mi, det er vanlig at barn blir syke". Tredje gangen dette skjedde innså jeg at jeg måtte ha med en mann. Det kunne i teorien ha vært en vilkårlig mann jeg fant på gaten, for et håndtrykk (fra en mann ved min side) senere var vi henvist til spesialist og telefoner var tatt om å dra rett opp på rikshospitalet for dette måtte jo sjekkes opp med en gang. Samme symptomer, samme ord, helt like setninger faktisk, men nå stod det en mann ved min side.

Da venninnene mine rundt bordet kom med sine egne historier ble jeg betrygget over å høre at det ikke bare var meg. Samtidig satt jeg igjen med en urolig følelse, men det skal jo ikke være slik? Vi ble sittende slik en stund, det som var mest urovekkende er at dette vel så ofte skjer mellom kvinner (legen i starten var også kvinne og mest sannsynlig også mor).

Jeg er nok tøffere enn jeg ser ut, jeg har mange års utdannelse, jeg er representert på boligmarkedet, jeg sparer til pensjon, jeg driver et firma og jeg har skapt min egen arbeidsplass. Jeg er ikke avhengig av en mann for å ta beslutninger hverken på mine egne eller min families vegne. Min mail til sameiet er like viktig som min manns, min evne til å inneha et styreverv er like god (og i mange sammenhenger bedre) som evnen til en mann i samme situasjon, mitt ja eller nei i en sak som gjelder vårt hjem, vår leilighet eller vår sønn er ikke underlegent samme ja eller nei fra min mann. Likevel opplever kvinner dette hele tiden. Tvers over bordet kunne min høyt utdannede venninne på 34 år fortelle om at det lenge hadde vært snakk om å gjøre om på parkeringsplassene utenfor leiligheten de bodde i, styreformannen hadde kommet for å spørre om de kunne tenke seg å bytte plass på grunn av at de hadde barn. Da hun hadde svart et bekreftende ja på dette stod en litt nølende styreformann igjen, han syntes likevel at det var best at han tok dette med mannen hennes. At leiligheten stod i hennes navn hadde ingenting å si.

En annen venninne fortalte om innkjøring i barnehagen og at bestyrerinnen ikke hørte på hva hun sa om den lille og soving, i mange uker hørte hun ikke på henne. Helt til mannen måtte si fra. Da ordnet det seg fra første øyeblikk.

En tredje fortalte om hvordan hun hadde blitt møtt av en annen kvinne i samme situasjon som seg selv, samme utdannelse, lik alder, begge hadde barn. De skulle bygge på garasjen i hennes barndomshjem og måtte ordne endel praktisk med naboene, hun ble møtt av: "kan vi ta et møte med mannen din, når passer det for han?". At det var hun som hadde bodd der hele livet og jobbet i samme arkitektfirma som hadde bygget alle husene i nabolaget var ikke et tema en gang.

Hele vårt voksne liv blir det terpet på hvor viktig det er å komme seg inn på boligmarkedet for oss kvinner, det blir dratt frem igjen og igjen hvor viktig det er å ikke gå i sofaputefellen hvor du kun har brukt penger på sofaputer og ikke penger på å eie hjemmet du bor i. Her står man på for å kunne eie noe sammen, men når det kommer til stykket er det mannen din folk henvender seg til. Navnet ditt og personen din er ikke engang en faktor, eierandelsbrøken kunne gjerne ha vært lik null for det har ingenting å si likevel.

Det skjer i helsevesenet, på jobben, på verkstedet og i nabolaget.

Hva skjedde med likestillingen? Og når ble det greit å møte andre kvinner på denne måten?



/ As my friends and I were talking I discovered that most of us had encountered being descriminated by both men and women when not having a man at our side. For example when I took my baby to the doctor and she refused to listen to me before my husband came with us (saying excatly the same words, giving the exact same symptoms), or when my friends building were rearranging the parking and she wasn't allowed to have any say in it even though she was the owner of the apartment, we'd better wait for your husband dear. The list goes on and it's not right that women still get treated like that, nobody put's baby in the corner, we have the same rights and skills as our husbands. /

EN HESTEFIN OVERRASKELSE

Hest er definitivt best. Altså denne 30 årsdagen har ennå ikke sluttet å overraske. I går morges fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta på meg gode sko og litt varme klær og at jeg måtte huske å pakke kameraet. Jegk skjønte svært lite da jeg så ut vinduet og skimtet et grått skydekke gjennom regnet. Vi skal hva sa du? Jeg så på han med trøtte øyne fra natten før. Altså slutt å tull, vi skulle ri! 

Det er sikkert flere som har vært i stallen som liten? Det ble jo ikke stort bedre! Jeg har ikke ridd på nesten 15 år, da hadde mitt 15 årige selv riktignok verdens beste sommerferie på hesteryggen fra hytte til hytte. At han i det hele tatt har husket at jeg har fortalt om denne turen er helt utrolig. Det var så gøy å friske opp litt ridekunnskaper (eller innse mangelen på de) og jeg hadde verdens beste lørdagsformiddag på ryggen til Slowfox i går. Nå har jeg seriøst lyst til å begynne å ri! Jeg blir kjempeglad om noen har tips til om og hvor det i det hele tatt går an..

Ha en nydelig søndag!

VENNINNETIPS

I ferien har jeg fått noen stjålne øyeblikk til magasiner. Det hadde jeg neste glemt hvordan er. De er så fine! Og gode å bla i. Jeg tror jeg har en evigvarende trang for magasiner, 20 minutter med dagdrømming, ønsketenkning og inspirerende øyeblikk. Også har jeg en ekstra hang til de utenlandske.. Det er sikkert flere som gjør det allerede, men å gi bort et abonnement på favoritbladet til noen du er glad i er et av de beste gavetipsene jeg har. En gave som fortsetter å komme, en gang i flere måneder. Hvor hyggelig er ikke det? Eller plukk med deg noen spennende blader fra flyplassen eller de store bladkioskene for å ha i vesken til neste gang du skal treffe noen du har lyst å overraske.

INSTAMOMENTS

Tiden løper fortere enn jeg klarer å ta den igjen, og på farten finner jeg masse inspirasjon og feelgoodglede på instagram. Og det er så hyggelig med hver eneste like og hver kommentar. Jeg skal prøve å bli flinkere til å legge ut fine inspoøyeblikk fremover, og jeg håper at ennå flere av dere har lyst å følge meg der inne. Om du ikke gjør det allerede så finner du meg på @osloinchanel

ÅRSKAVALKADE 2013

I året som gikk skjedde det både små og store ting. Dagene var fyllt av rutiner i endring, og en babyhverdag i permisjon gikk sakte men sikkert over i en annen type hverdag. Jeg hadde faktisk glemt mye av det som har skjedd, og tenkte at det kunne være hyggelig med en liten oppsumering av forrige år og forsvunne øyeblikk. 

I JANUAR får jeg besøk av NRK og Forbrukerinspektørene, og er i 2 minutter med i en av episodene til FBI. Blinket du gikk du altså glipp av det.
I FEBRUAR er jeg med i en avisartikkel som tar for seg blogg, markedskraft og påvirkning på forbruk.
 
Like før lille w kom til verden ble jeg fullstendig overrasket med verdens fineste babyshower. En shower som kom på trykk i magasinet Babydrøm i MARS.  Det er påske, og vi setter snuten mot vinter med hers and mini hers skinnikkers.
 
I APRIL blir det rutiner hjemme med legging kl 19.00 for små. En verden er i ferd med å snu seg til normalen. Permisjonen er over og en jobbende hverdag sammen med den lille begynner.

I MAI maler vi kjøkkenet speilblankt blått.
I JUNI nyter vi late feriedager i Spania, selv om jeg sverger at jeg aldri skal fly igjen og lille w skriver reisebrev hjem. Av 2800 jenter fra 4 land blir jeg valgt ut til å være Bianco Fashion Army Officer.
I JULI prøver jeg å være flink å trene. Det blir med skippertaksmetoden som kommer og går.
I AUGUST (og resten av året) nyter jeg fine dagens frokoster på sengen. Laget med kjærlighet og omtanke av verdens fineste mann og bestevenn. Jeg signerer kontrakt med nettavisen og Side2, og bloggen blir til jobb.
I SEPTEMBER drar jeg til København sammen med Bianco, og får være med på å bestemme hvordan neste kolleksjon skal se ut.
I OKTOBER blir jeg fryktelig gammel, og vil aller helst bare utsette hele måneden. Det er barnehagesykdom, tenner og søvnabrudd og jeg har egentlig mest lyst til å sove hele tiden. Men det skjer ennå en liten ting hjemme, og inn forbi soverommet får jeg på plass smarte løsninger på mitt eget lille etterlengtede hjemmekontor i skapet.
NOVEMBER kommer med kaldere vær og mørkere dager, men husmoren i meg begynner å komme ut av hi og jeg lager hjemmelaget krans til ytterdøren. Jeg velger i tillegg ut mine helt egne favoritter for Bianco i Torggata i Oslo, noe så gøy!
I DESEMBER kommer snø og det som så smått begynner å ligne på jul. Siden vi presterte å bli syke de to første hele ukene i desember kom alt litt brått på, og det fortsatte med litt kaotiske tilstander til vi trakk våre første pust med vintersnø på fjellet alle sammen like før jul. Et år i bilder, et år fortalt gjennom enkle uttrykk. Mange har vært med meg hele veien, og noen er nye. Jeg håper dere har blitt litt bedre kjent med hvem jeg er gjennom dette siste året, det har på godt og vondt vært et annerledes år enn alle andre før det. Det nye året er allerede i gang, jeg legger nå minnene bak meg og strekker meg etter nye horisonter.

<3

Å VITE HVORDAN MAN ØNSKER Å VÆRE SOM SJEF

Jeg kan ikke tro hvor gammel jeg føler meg når jeg tar meg selv i å reflektere over hvor mye enkelte mennesker har hatt å si for veien videre i arbeidslivet, og hvor mye man kan velge å forandre seg gjennom årene. Som 18 åring var jeg voksen. Arbeidsmiljøloven som man av og til hørte store ord fra, var sort og hvit og til for å beskytte deg. Det var ikke noe som het å jobbe overtid, da skulle man hvertfall ha betalt for 15 minutter ekstra, og skulle man telle opp kassen etter stengetid var det riktig å runde av til en halvtime. For en fantastisk boble det var. Man hadde det gøy på jobb og man knivet om helligdagsvakter for de var best betalt. Man hvisket om lover og regler seg i mellom, og syns de med barn ble forfordelt. Hvorfor? Det var jo ikke vårt problem at de hadde fått barn. Det skulle være likt. Nå forventer jeg at det blir tatt hensyn til at jeg har barn. Om jeg ikke var perfekt så var alle svakheter og særheter akseptert og unnskyldt, og jeg hadde godtatt at jeg var en blyg, flink, arbeidsom og punktlig jente som alltid ville gjøre jobben riktig, og som ville ha en knute i magen til noen sa at det var gjort rett. Jeg visste det meste. Jeg hadde lest om kjærlighet, jeg hadde sett kjærlighet, jeg hadde hørt erfaringer fra liv jeg ikke hadde levd og trodde at jeg hadde oppskriften til å unngå å gjøre samme feil selv. Jeg trodde en familie var lik for alle, og tenkte ikke over at det familielivet man selv har hatt med lykkelige foreldre som alltid har vært et team, ubevisst har lagt spor i en selv for samme familieliv senere. Der og da var alt de gjorde og sa teit. Det slo meg som et slag i ansiktet hvor viktig rollemodeller er, og ikke minst at man må gjøre seg selv oppmerksom på hvilke forventninger man har til hvordan familielivet skal se ut som stor. Forventninger man ikke skjønner er forventninger før man møter et menneske som ikke har hatt det akkurat slik som deg selv og gjør ting på en annen måte. Men sånn skal det jo ikke være. Enkle hendelser man har gjemt og glemt for lengst har formet deg.

Jeg er ikke en av disse som visste hva de ville bli når jeg ble stor, jeg var flink i det jeg var flink i, og pugget alltid det jeg kunne en gang til i stedet for å terpe på det som var vanskelig. Jeg var yngst og hadde ikke et medfødt talent som kunne dyrkes frem. De flinke øvde selvsagt på det de ikke kunne før prøver, men for meg gikk det ned et jernteppe når jeg ikke forstod veien videre i matematikk. Jeg stortrivdes med matte når det kom til brøk og ligninger og følte på den fantastiske mestringsfølelsen det var å klare et regnestykke. Men det var ikke kult å være flink i matte, man skulle hate matte og klage over hvor dårlig man var, og det føyde seg fint inn i min unnskyldning og protest mot å i det hele tatt prøve å lære. Selv om læreren levde og åndet for faget fikk jeg gli alt for lett forbi da jeg bare sa ja på spørsmål om jeg forstod. Jeg var tekstbokflink og pugget kapitler på rams. Det førte til fine karakterer men ramsen var glemt neste dag. Jeg var flink, jeg målte alt i å gjøre ting etter boken, og responderte kun på ros og tok negativ kritikk som et personlig nederlag. Jeg fikk kjenne på en knute i magen som vokste i takt med frykten for å ikke gjøre ting riktig. Da var det bedre å ikke prøve på ting jeg visste at jeg kom til å ha problemer med å få til på første forsøk. Jeg måtte være trygg på at jeg hadde nok og riktig kompetanse før jeg prøvde. Unnskyld, kan jeg vise deg hvordan jeg tenker å føne modellen? Ja, det er riktig. Jeg fønte og fønte men rotet meg bort i mørke tanker om at jeg ikke helt visste hva jeg gjorde, og hadde for lengst mistet fullstendig oversikten fordi jeg ikke var strukturert nok til å faktisk følge teknikken, og stod der med en klump i magen og tenkte at nå ser de at jeg egentlig ikke kan det! Det var enklere å begynne på nytt. Jeg møtte på denne tiden en gutt som den dag i dag er den samme, uredd, stolt, gjør som han vil, ser det store bildet og tenker på sluttresultatet i stedet for veien dit. Han gjorde aldri lekser, han gjorde ikke oppgavene, han kom alltid for sent og han sov i timen. Men gutten kunne klippe en bob som en gud. Jeg kunne klippe en riktig bob og brukte 1 time på kanten bak før jeg turte å vise den frem og magen knøt seg fordi jeg følte at det aldri ble bra nok. Vi ble begge valgt ut til de plassene man knivet om. Jeg visste ikke at man kunne skille personlig og jobb, og det viktigste i livet var å gjøre jobben helt riktig. Den dag i dag får jeg blackout bare ved tanken på hoderegning, og det å tenke utenfor boksen var lenge bare et uttrykk jeg hadde hørt om men som det skulle ta lang tid å forstå. Det var jo ingen som hadde fortalt meg at det store bildet var viktigere.

Jeg var 19 år og hadde lenge drømt om å jobbe i butikk ved siden av skolen. Det så så utrolig kult ut. Jeg måtte i tillegg finne en løsning for å spe på skolestipendet. Men var jeg bra nok for denne jobben? Jeg hadde jo ingen erfaring å sette på arbeidssøknaden og jeg fyllte opp med evner som arbeidsvillig, punktlig, en man kan stole på og en som drømmer om å jobbe i butikk. Det var ubehagelig å skryte av egne evner, og jeg brukte de ordene jeg så gikk igjen i andres søknader. Det var sant, men også litt vanskelig å tørre bruke disse store ordene for å beskrive meg selv. Var jeg så bra som jeg utgav meg for? Unnskyld at jeg er til men kunne du tenke deg å vurdere meg? I dag hadde jeg satt opp ord som arbeidsnarkoman under dårlige egenskaper, fordi det er en positiv egenskap for sjefen. Jeg hadde skrevet at jeg var personen å satse på og at de kunne slutte å lete med en gang fordi jeg ville gjøre den beste jobben.

Jeg holdt klamt rundt brevet med innkalling til intervju og håpte at det faste håndtrykket som jeg hadde lært så tidlig skulle være tørt og ikke klamt. Jeg måtte ha med bevis for at jeg hadde blitt innkallt til intervju i tilfelle jeg ble stoppet i døren. Dette tar jeg meg selv i å gjøre den dag i dag. Jeg hadde på meg et par dieselbukser som jeg hadde lånt av en venninne, de var litt for store og hadde frynser på siden, men de var like til hun ene i spice girls, og jeg følte at jeg var så kul som jeg kunne. Jeg var ikke helt fornøyd med toppen under den gule strikkejakken, men det fikk heller være. Jeg hadde knæsj gule spisse sko som jeg hadde lånt fra søsteren min. De var fra Bianco men var kjøpt i trondheim og jeg visste at de ikke hadde de inne her. Det første hun ser er skoene, og jeg får øyeblikkelig et bonuspoeng for at jeg har valgt rette sko. Jeg kjenner knuten i magen gi seg litt og bobler inni meg av de fine ordene hennes. Mitt første møte med et jobbintervju er akkurat slik som jeg har sett for meg. Hun er sjef, hun er vakker, høy, vennlig og interessert. Hun går med kule sko som jeg ikke skjønte var kule før jeg så de på henne og hun utsondrer en klassisk vennlig stil som viser seg å være henne som menneske. Jeg har klamme hender og prøver å svare riktig på spørsmålene. Hun var ikke sjefen sjefen men hun var den sjefen jeg forholdt meg til. Jeg prøver å unnskylde min manglende erfaring med at jeg lover å gi alt og jobbe hardt om hun bare gir meg en sjanse. Jeg husker ikke resten, men mens jeg forbereder meg på det verste mens hun snakker, og gjør meg klar til å motta beskjeden om at jeg ikke er riktig med et smil hører jeg i det fjerne at det er meg hun vil ha. Meg? Er det sant?

Hun vet det sikkert ikke, men denne dagen gav hun meg den aller viktigste følelsen av indre lykke og tilfredshet man trenger som fersk arbeidssøker. Hun gav opphav til den lykkefølelsen man bare kjenner på noen få ganger i livet. Den brusende stoltheten når man har stått på eksamen, fått beskjed via brev om at man har fått drømmejobben, den følelsen man kjenner på når man blir ropt opp som ferdig utdannet, og får lov til å tre inn i de rekkene som beskriver hva man er og hva man kan. Utdannelse er fantastisk. Det er fantastisk å være noe. Man har opparbeidet seg en rett til å si at man kan noe. For man kan jo ikke si at man kan noe når man ikke er noe. Det går jo ikke an å tenke utenfor boksen. Denne første jobbfølelsen og ønsket om å mestre, la grunnlaget for at en litt utrygg men villig 19 åring kunne lykkes i arbeidslivet. Mens 19 åringen kun tenkte på seg selv og hvor heldig hun hadde vært, fikk sjefen noe tilbake. Hun fikk en ivrig sjel som levde på mestring og oppmuntring, og som med litt jobb kunne formes slik hun ville. Jeg hadde i dag selv sett etter den ene håpefulle 19 åringen, som kanskje er litt keitete, men som så gjerne vil. Og kan, hun vet det bare ikke selv ennå. Mitt første møte med arbeidslivet og sjefen oppfyllte de forventningene jeg hadde fra skole og hjem om hvordan det var i arbeidslivet. Hun viste meg hvordan en sjef skulle være. Hun var vennlig og gav tydelige beskjeder. Hun var interessert men distansert. Hun gav meg en oppgave i stedet for direkte kritkk, og utsondret forventninger som jeg ønsket å oppfylle. Hun gav meg utfordringer som hun visste jeg kunne mestre, og viste meg hvordan man jobber når man elsker det man gjør. Jeg fikk se på nært hold at lønnen ikke alltid henger sammen med arbeidsinnsatsen, og at man ikke alltid kan spise matpakken sin presis klokken 12. Men hun fikk det å ha så mye ansvar til å se så kult ut.


Jeg fikk nok litt sjokk da jeg fant ut at ikke alle sjefer er like. Siden har jeg møtt på dyktige, interssante, spennende og krasse sjefer. Jeg har møtt de som hersker med makt og ikke samarbeid, og de som man aldri vet hvor man har. De som vil deg vel og de som ikke ser deg. Den dagen jeg knakk koden om å skille privat og jobb var den dagen jeg innså at jeg hadde lagt ned for mye betydning i hvem jeg var for andre. Når man sier hei i døren og knapt nok får et blikk tilbake er det ikke deg de har noe i mot. Da tenker de kanskje på alt de ikke ble ferdige med i går, på busdjettet fra i fjor som de må slå, på husleieforhandlingen som ikke går så bra, på hvordan de skal klare å bli ferdige med alt som skal gjøres og på hvordan de skal rekke å hente i barnehagen eller på skolen til riktig tid. Men jeg lærte mest fra denne ene første. Det er slik jeg ser for meg at jeg ville ha prøvd å være som sjef. En som holder stresset utenfor, og som ser deg. Fra de andre har jeg valgt å lære meg å takle situasjoner på best mulig måte. Jeg har valgt å utbedre egenskaper som er viktige for å trives i arbeidslivet. Jeg har lært meg å fjuske ved å tilnærme meg en situasjon ved å se an humøret. En absolutt fin teknikk å kunne både på jobb og privat.

Det har ikke blitt så mye penger på veien, men jeg lært mye og jeg har nyttig arbeidserfaring å skilte med. Da jeg traff mannen min fikk det å tenke utenfor boksen endelig en betydning. Klart man kan gjøre ting man ikke kan, det er jo bare å prøve. Det at jeg denne uken møtte meg selv i døren som ansikt på et bord i samme butikk og på samme steingulv som jeg gikk på som 19 åring, betyr ikke at jeg vært flink eller gjort noe riktig. Det betyr ikke at jeg har landet eller at jeg har utrettet noe. Men det er litt kult. Og av og til trenger man bare å gjøre noe som er litt kult.

 

:)

BRYLLUPET VÅRT

Det er litt rart å tenke tilbake på alt som har skjedd siden. På bildene er vi to, men på alle nye bilder er vi tre. Vi hadde ikke en bekymring i verden, men likevel føltes det ut som vi bar hele verden på skuldrene våre. Et bryllup kan være både magisk og mørkt, og mitt eneste råd på veien er å velge det man selv føler er rett. For skal man prøve å gjøre alle til lags kan man fort miste seg selv på veien. Vi feiret bryllup ved solnedgang på et nydelig lite slott en fransk sommerlørdag i 2011, med enkle roseblader på bordene og med servietter på fanget jeg ikke engang kan huske fargen på.
Vi forelsket oss i vakre Château de la Begude som ligger i Opio Valbonne i Frankrike da vi begynte å drømme om bryllupssted. Et sted i akkurat kort nok avstand fra Cannes, med et sjarmerende landsbyliv som bakteppe. Med en kaffe så god som en sommerdag, og franske følelser på hvert rom. Med knappe 90 gjester og 5 nydelige retter, feiret vi i alle timene natten kom med. Vi hadde fokus på mat og vin, og ikke de små tingene. Vi ville heller lage en fantastisk fest for alle gjestene som hadde reist så langt.

Det er mange som spør meg om kjoledesigner og brudekjolevalg. Siden bryllup er en dyr affære, og budsjettet vårt var sprengt allerede før siste rett, kan jeg faktisk avsløre at kjolen var det rimeligste i hele bryllupet. Mitt studentbudsjett slo sprekker allerede før vi hadde diskutert bryllup, så jeg står bak rysjevalget mitt med hele mitt hjerte. Jeg må le, den er sydd på mål og kom på den nette sum av 829 kroner. Med frakt! Sløret fikk jeg låne av en nydelig bryllupsgjest, og blomstene i buketten var rosa og runde fra den lokale blomsterhandelen, hvor de ikke snakket et ord engelsk. Håret hadde knapt nok rukket å bli tørt etter ettermiddagsbadet, og vi måtte løpe da vi endelig fikk rettetangen til å fungere. Krøllene jeg skulle ha rakk aldri å bli laget. Jeg burde jo ha gått fra bassengkanten så mye tidligere, men jeg klarte ikke å rive meg løs. Tips to: beregn nok tid til sminke og hår!
I områdene rundt Valbonne er det mange ting man kan finne på. Jeg vil vel si at det er mest praktisk å leie bil, da taxi eller lokal transport ikke alltid er helt oppe og går. På Place Cassier finner man f.eks slakter, grønsakshandler, bakeri, noen små butikker, flere nydelige lunsjsteder og også et renseri om man trenger å få noe dampet (les bryllupskjole/smoking/slør) etter å ha vært transportert i baggasjen under reisen. For de som vil ha litt mer action finnes både go-cart, fallskjermhopping, prøvekjøring av formel 1 biler, og flere kasino. For oss holdt det å nyte ferie og Juan le Pins, et herlig sted ved siden av Cannes, som egentlig er akkurat som Cannes, bare mindre, rimeligere og med færre mennesker. Her kan du nyte strand og vann på smale brygger som går utover i vannet fra de ulike strandrestaurantene.

Da det var klart for brudevals skiftet jeg til denne blå kjolen før vi danset vår første dans. Det var høyt under taket og luft under løftene. Valget fallt på jive og ikke lange valssteg for oss, og er det en ting jeg elsker så er det å danse med denne mannen. I disse tempoøyeblikkene føltes det ut som det bare var oss i rommet, og et av de fineste minnene jeg har fra denne kvelden er da det faller en tåre til bakken i det jeg blir snurret rundt og rundt høyt oppå nakkens hans. En tåre for oss to, og ingen andre. Vi klarte det, vi var ferdig.

Eg drikk dager

dei dagane eg likar best

smaker av deg.

DRØMMER DU OM ET HUS MED HAGE, STØRRE BIL ELLER EN HYTTE PÅ FJELLET?

Da er du ikke alene. Når man blir småbarnsforeldre er det automatisk noe som skjer med fornuften og byfølelsen. Selv om man lovet på tro og ære både til seg selv og andre rundt kafébordet, både før og med barn i magen at man selvsagt skulle bli boende i byen og være urbane foreldre, er det ikke like lett å være tro mot disse ordene når det sniker seg inn hageflekktanker, og stillhet og en hytte på fjellet plutselig lokker. Det er altså dyrt å ha barn. Det melder seg behov som man ikke ante man hadde, eller trodde man noengang kom til å få.
 
Jeg var på Bank&Bacalao forleden kveld, og da var jeg så heldig å få sjeføkonomen i Sparebanken Møre, Inge Furre på tomannshånd et øyeblikk. Jeg lurte på om han hadde noen gode økonomitips til småbarnsforeldre som jeg kunne ta med videre til dere, og det hadde han. For når drømmen om et hus med hvitt stakittgjerde eller rette funkislinjer melder seg, og man gjerne venter barn nummer to og knapt nok får plass i bilen til hunden og den babyen man allerede har fra før, da står man plutselig overfor andre valg og prioriteringer enn man kanskje har gjort før. Men hvor skal man begynne, og når skal man f.eks starte å spare til pensjon? Jeg har satt sammen noen tips fra Inge.

1. IKKE TA OPP MER LÅN ENN HVA SOM ER BÆREKRAFTIG / VURDER RENTEBINDING PÅ HELE ELLER DELER AV LÅNET
Hva betyr det? Man bør ta hensyn til at renten kan stige relativt kraftig og langt kraftigere enn det analytikerne tror. Absolutt ingen har klart å forutsi den lange perioden med lave renter vi har hatt. Rentebinding bør definitivt vurderes på hele eller deler av lånet. Hovedargumentet for rentebinding er ikke at det muligens vil lønne seg (det vet vi aldri på forhånd) men at man oppnår forutsigbarhet. Generelt er det fornuftig å lage et familiebudsjett. Forutsigbarhet er alfa omega i en småbarnsfamilie, for ved god planlegging er man bedre utrustet til å takle uforutsette utgifter som f.eks at vaskemaskinen ryker, eller at man må ha nye vinterdekk.

2. IKKE KJØP BOLIG OM MAN IKKE HAR RÅD TIL DET
Når det gjelder boligprisene er nok største delen av prisveksten tatt ut for en lang stund. Trolig vil vi de nærmeste årene ha perioder med et begrenset prisfall. På 3-5 års sikt tror jeg boligprisene kommer til å ligge på samme nivå eller høyere enn i dag. Norsk økonomi er fortsatt sterk og ledigheten vil trolig holde seg relativt lav. Staten har mye penger å bruke i krisetider. Men usikkerheten er stor. Akkurat som renteprognosene er prognoser for boligprisene svært usikre. Man bør derfor kjøpe bolig når man har råd til det og bruk for den. Ikke ellers. Det er nokså bred enighet om at Boligsparing for ungdom (BSU) er et svært lønnsomt spareprodukt for de som er i jobb og dermed kan dra nytte både av den høye renten og skattefradraget. Her kan også foreldre bidra til barn.

3. HVORDAN KAN MAN PLASSERE SPAREPENGENE?
Dersom man har litt ekstra og vil spare kortsiktig er banksparing og pengemarkedsfond gode alternativer. De kortsiktige svingningene er langt større i aksjemarkedet enn i pengemarkedet. Bankene har dessuten en solid innskuddsgaranti. For tiden er denne på 2 mill. kr. I eurosonen er garantien på 100 000 euro. For mer langsiktig sparing  (3-5 år og mer) er aksjefond noe man bør vurdere. Jo lengre horisont, jo større andel aksjer vil det være naturlig å ha. Mange setter av litt hver måned slik at det ikke merkes for mye. Det er altså fornuftig å spre investeringene på flere aksjer gjennom aksjefond. Enkeltaksjer innebærer langt høyere risiko. Det er også nokså bred enighet om at Boligsparing for ungdom (BSU) er et svært lønnsomt spareprodukt for de som er i jobb og dermed kan dra nytte både av den høye renten og skattefradraget. Her kan også foreldre bidra til barn. 

4. NÅR SKAL MAN STARTE Å SPARE TIL PENSJON?
Det er lurt å begynne å spare til pensjon relativt tidlig etter at man har gått ut i yrkeslivet. For å opprettholde levestandarden når man er blitt pensjonist er sparebehovet betydelig. Her er det flere produkter å velge mellom. Det er også lett å anvende pengene til forbruk dersom de er lett tilgjengelig, så det er lurt å ha en spareløsning.


Jeg håper dere fikk litt inspirasjon til å f.eks begynne med pensjonssparing om dere ikke allerede har begynt med dette, eller noen gode råd på veien til større leilighet, hus eller drømmen om hytte på fjellet.

Å BLI MOBBET PÅ NETT

Når flere enn få mennesker i detalj legger ut og beskriver hvor grusom kroppen din er. Den følelsen. Signert anonyme stemmer og ansikt. Mange føler sikkert at jeg fortjener det, siden jeg med viten og vilje legger ut bilder av klær som henger på denne kroppen min. Samt treningsinnlegg med ennå mindre tøy på. Den både ser jeg og kjøper. Og jeg tåler det. Alle har lov til å ha en mening. Jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg ikke er 16 år og lettpåvirkelig, for da hadde jeg gått rett i bakken tror jeg. Nettopp fordi det er så utrolig lett å fokusere på alt det negative, og så fantastisk vanskelig å fokusere på det positive. Ikke får man gjort noe med en kropp i en håndvending heller. Den er det den er, og et svangerskap gjør sitt. Jeg er helt enig i at jeg er på den magre siden av vektskålen for tiden. Fine graviditetskilo forsvant med amming og en hektisk tid som nybakt mamma. Men det betyr ikke at jeg ikke spiser og ønsker meg flere kilo tilbake. Tro meg, jeg spiser hele tiden (jeg begynner jo dagen med de største frokostene på sengen!), og jeg tror at alle som har kjent meg gjennom barndomsår eller voksenliv kan skrive under på at jeg alltid har vært på den lette siden, og at jeg har alltid vært glad i mat. Jeg har alltid vært meg. Jeg har alltid vært lik.

Det å være slem på nettet har blitt så enkelt. Det er så lett å dømme noen nord og ned på grunn av et bilde, eller på grunn av en tekst, og så altfor lett å gi uttrykk for det på en direkte, lite konstruktiv og deilig anonym måte. Fordi man kan. Det er åpnet for å si hva man vil uten å måtte stå for det. Uten å måtte tenke gjennom om det er nødvendig å si. Uten å vite hvem dette mennesket som du kan si hva du vil om er. Men mottagerene er fortsatt vanlige mennesker med følelser. Mottagerene er fortsatt ekte og sårbare. Nå vokser unge jenter opp i en nettverden hvor alt er lov. Det finnes ingen hindringer, ingen sperrer, det er bare å fyre lys og angripe. Ingen ser deg likevel, og du kan lene deg tilbake og smile fornøyd etter at tastetrykkene har blitt avfyrt. Men det er de unge jentene som sitter igjen med ord og angrep som setter spor.

Om jeg noengang skulle være så heldig å bli mamma til en liten jente, skal hun bli utstyrt med så mye selvinnsikt, selvtillit og pågangsmot at hun er rustet til å beholde seg selv i en mer og mer oppslukende nettverden. Hun skal vite at hun er bra nok uansett hvordan hun ser ut, hun skal være fornøyd med livet og hverdagen, og hun skal være så trygg at anonyme hjertesukk flyr forbi. Det viktigste i livet er å ha ekte sparringspartnere rundt seg. Mennesker man kan stole på, diskutere med og være uenig med. Alle har lov til å ha en mening, men jeg skulle så inderlig ønske at det var en aldersgrense for å motta den på nett

UNNSKYLD, MEN DET ER BARE DET AT JEG HAR DET SÅ INNMARI BRA...

Også er det bare det at det skal man kanskje ikke helt si..? Jeg har latt meg inspirere av de som tør å si det. I fare for å støte noen nå, må jeg advare om at dette innlegget er overmåte fyllt av klissete romantikk, forelskelse og livsglede. Jeg er morgengretten som få, og er igrunn ikke snakkendes til før etter en kopp kaffe

. Men når det ligger en pusekatt av egg på tallerkenen min, det er varm kaffe i koppen, og ferske bær og ferskpresset appelsinjuice ved siden av på et frokostbrett i sengen, går smilet rundt hele meg likevel. Dette gjentar seg hver morgen. Så lenge jeg kan huske nå. Og jeg er evig takknemlig, og blir like glad hver gang.

Men jeg må bare ordne meg. Hva? du er jo fin nå jo! Han lyver så han tror på det selv. Jeg må le. Når du sitter der i ammetåke og gråter fordi du har brystbetennelse og ikke greier å se at det kommer til å bli bra igjen, noensinne! Men jeg synes vi skal få èn til jeg! Dette går jo så fint! Da går det ikke an å ikke smile. Når du er i et rom og bare ser èn person gjennom folkemengden. Jeg er gift med en i overkant positiv sjel, som min skeptisisme og realitetstenkning fungerer som en fin og noe nødvendig motvekt til. Jeg er forelsket i hverdagen, i mannen, og i livet bak hverdagen. Ferie er fantastisk, men å komme hjem er faktisk like, om ikke mer, fantastisk. I går skålte vi for hverandre, for årene sammen, for hverdagen og for den lille gutten som har ankommet. For tøffe tak, for utfordringer og for milepæler nådd sammen. Jeg føler meg gjennomlykkelig hver dag. Ikke hele dagen hver dag, men hver dag. Uansett uforutsette problemer, oppturer og nedturer, er jeg liksom lykkelig på bunn om man kan si det. Jeg unner virkelig alle forelskelse, lykke og en liten minilykke eller to.

hits