juni 2013

VAYCAY WORKOUT

 

Et liv uten internett er ikke et liv i mine øyne. Jeg får merkbare og høylytte abstinenser når telefonen min ikke greier å finne dekning noe sted. Ja jeg er avhengig. Jeg er fullt klar over det, og meget komfortabel i forhold til å innrømme det. Mens noen nyter stillheten og mobilfri stråling, klikker jeg meg nesten i hjel rundt om inne på innstillinger på iPhonen for å se om jeg ved et slag av magi plutselig skal finne internett. Magi. Kaffe, internett og en hotellrestaurant. Vi er i Spania.

Mine mål for ferien er å øke søvntimene noen av morgenene, gjennomføre èn liten treningsøkt hver dag, og få unna ubesvarte mailer og kommentarer. I skrivende stund kan jeg huke av tre for tre i dag. Noe som må anses som et lite mirakel. Lenge leve noe som kan ligne på effektivitet. Vi har løpt rundt, hoppet froskehopp, hinket og skøytehoppet frem og tilbake, og avsluttet med den gode gamle 7’er serien i varmen. Nyt søndagen! Jeg skal nyte resten av kaffen min.

REISEBREV

Kjære alle sammen

Ah, livet er fantastisk dere! Siden jeg ikke har lært å snakke ennå, har jeg siden jeg ble født utviklet og finpusset alternative kommunikasjonsformer. Jeg finner at hylet er det mest effektive virkemiddelet hittil. Det kan varieres i styrke og omfang, og etter en nylig gjennomført studie, ser jeg at det spesielt har god effekt når jeg er innesperret på et fly, og ennå verre, limt fast på et fang. Sa jeg at jeg hater fang? Selve idèen om å sitte på et fang betrakter jeg som en hindring og ikke en løsning. Hylet. Det får meg opp og bort, men når jeg kommer dit jeg vil innser jeg at det ikke er dit jeg vil likevel. Hylet frakter meg videre. Etter fine og lange stunder med full oppmerksomhet og lange blikk må jeg innrømme at jeg er trett. Men hysj, ikke si det til noen. Motvillig ser jeg fanget igjen. Jeg kjemper selvsagt mot, men forgjeves denne gang. Jeg våkner. Jeg smiler og drar litt i det myke teppet som ligger over meg. Jeg merker at jeg ligger på ryggen på fanget, den eneste posisjonen som til nøds kan tolereres i små porsjoner. Jeg snur meg momentant. Har du sovet godt? Nå er vi snart fremme sier mamma. Det er på tide å ta på meg genseren fra norge igjen. Hylet. Pappa ser på mamma, det er 20 grader ute, det går bra. Yes! Vet andre om dette? Det er jo fantastisk.

Sommerhilsen fra Wilhelm

BABY BLUES

Er det ikke fantastisk? Jeg overhørte spørsmålet. Jo, det skal jo være det! Fantastisk altså. Det skal være en gjennomborrende og sangomsust lykke å bli mamma. Og det var det. De første dagene gled drømmende over i hverandre, og jeg fikk ikke nok. Jeg kunne ikke slutte å se på han. Den første tiden gikk på autopilot. Jeg våknet av hver lille lyd, hvert knirk og hver bevegelse. Uten å bli utslitt. Uten å engang tenke over at jeg gjerne bare hadde sovet 1 time. De første ukene gled gjennom fingrene mine, og de sterke, fine og gode lykkehormonene saknet akterut. De greide ikke å holde følge i overgangen fra nybakt mamma tilbake til meg selv. Det var ikke bare lykke og gode følelser lenger, men noe annet som romsterte innvendig.

Jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg ikke var så lykkelig som jeg skulle, så lykkelig som alle andre med en liten baby på fanget rundt meg var. Tenk så mange som ville ha gitt en hånd for å bli gravid, for å oppleve akkurat det du opplever nå tenkte jeg. Dette skal jo være meningen med livet! Hvorfor er jeg ikke dønn lykkelig? Jeg gjorde altfor mye hver dag, jeg traff altfor mange mennesker, jeg hadde altfor mange avtaler, jeg sa altfor lite nei, og jeg greide ikke å finne tilbake til den første fine overveldende mammafølelsen gjennom skogen av stress og mestringspress. Etter tre måneder opplevde jeg å bare ville være hjemme. Jeg ble overveldet av å ha tre avtaler på èn dag, noe som ikke hadde vært å anse som et problem de første ukene, men som en artig dag, og det å dra på kafé ble et ork. Jeg var sliten. Og jeg var ikke lykkelig. Ikke så lykkelig som jeg skulle hvertfall, og ikke så gjennomtrengende forelsket i babyen min som jeg skulle. Dette går ikke sa jeg til meg selv. Disse månedene kommer ikke igjen, og om du vil være hjemme hver eneste dag og ikke gjøre noenting kan du det. Det er lov. Jeg pustet lettet ut og fant frem iPhonen min. Vi er sosiale likevel vi sa jeg og så ned på den blanke skjermen. Med enkle grep ble hverdagen roligere. Jeg stod opp, kledde på meg, sminket meg og ordnet meg, bare for å være mamma. Bare for å gjøre noen få ting hver dag, og bare for å være meg. Verdensherredømme fikk vente. Da den lille fyllte 4 måneder så han på meg og smilte. Hjertet mitt bruste over. Der var gleden! Der var den overveldende mammafølelsen jeg hadde savnet så sårt. Der var forelskelsen. Han trengte bare å smile for å lyse opp hele dagen, og jeg skjønte endelig hva alle snakket om. Er det ikke fantastisk? Spørsmålet runget i det fjerne. Det er slitsomt, strevsomt, altoppslukende, søvntappende og gjennomborrende fantastisk å være mamma. Det er ikke bare fryd og gammen, det er hardt arbeid og det er jeg den første til å innrømme. Kanskje litt mer enn de fleste. Men når de ser på deg med de store øynene sine, og smiler til deg med de lure smilene sine, ville man aldri ha byttet det bort for noe annet i verden. Han er åtte måneder og reiser seg opp etter en stol, smiler til meg og er så fornøyd med seg selv at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Jeg smiler tilbake. Det er meg og deg mini sier jeg, og kjenner at hjertet mitt gjør et ekstra hopp.

Hvert år får mellom 3000 og 9000 kvinner i Norge fødselsdepresjon, og det er sikkert ennå flere som opplever en liten periode med lett baby blues som jeg beskriver ovenfor. Og jeg tenker at det er okei å si det. At det er okei å dele at ikke alt har vært like fint hele veien, og samtidig si at ting har en tendens til å ordne seg med litt tid, avstand og ro. Så håper jeg at dere synes det er okei å lese det også.

 

 

 

 

MAMMA OG WILHELM

Norsk sommer. Vi har tatt noen artige bilder for magasinet Foreldre&Barn i dag alle tre, så hold gjerne øynene åpne for neste utgave som kommer i August! Vi har vært out and about og fikset og ordnet i regnet med mine ultrafavoritt Levi's jeans på. Disse arvet jeg fra en venninne for hundre år siden, og har praktisk talt bodd i de siden. De beste hand me down buksene noensinne. Så om du har noe fint i skapet du har litt dårlig samvittighet for ikke blir brukt, kan de få nytt liv i noen andre sitt skap og leve lykkelig alle sine klesdager til ende.

 

Dagens gjøremål er godt i gang. Feriebag'ene er pakket ut men ikke bort, og det er bare å begynne å planlegge morgendagens pakking på ny. Sist vi fløy med baby var den lille såpass liten at det hele gikk svært fint. Denne gangen er han hakket større, hakket mer aktiv, hakket mer høyrøstet og et hakk eller tyve mer krevende. Reisen må planlegges nøye med nye spennende leker med jevne mellomrom, mat og rutiner. Heldigvis er det ikke så langt til Spania! Jeg er likevel litt spent på denne opplevelsen med baby og fly i forhold til forrige.

Mamma i genser fra wow / jeans fra Levi's / skinnjakke og sko fra Zara / veske fra lindex / smykke fra Hasla/ Baby i vårjakke fra Lille Vea (adlink) / Bukse fra HM / sko fra Armani

SO LONG VIKSFJORD

Tiden har løpt fra meg de siste (ferie)dagene. Det viser seg at det å være på ferie nesten er mer hektisk enn å være hjemme, spesielt siden vi hadde med to små denne gangen og fikk prøve oss på den tilværelsen. Men så er det jo dobbelt så koselig! Til og med maten smaker bedre i sjøluft! Vi har pakket sakene våre, trillet de over broen, pakket i bilen og toget inn mot hovedstad og regn. Jeg er litt desorientert når det kommer til hvilken dag det er, men i morgen er det hvertfall en ny spennende dag. Så var det bare bag etter bag etter bag som fortsatt står på gangen.. puh. På lørdag drar vi til Spania! Håper dere blir med dit.

IDYLL

 

Intet mer intet mindre. Ferieidyll. Morgenbad og mating av en svane som stakk innom for frokost. Internett har vært helt ute og kjøre, og bildene og innleggene her inne har hoppet både frem og tilbake litt innimellom som kanskje noen har sett. Men nå ser det ut som at nettet er i orden og under kontroll.

Vinden fra i går er byttet ut med varme solstråler og ferielykke. Da jeg sa at det gikk i 120 i Oslo og litt saktere her, tok jeg ikke høyde for at det med to barn på tur blir ganske så travelt likevel. Men da får man bare utnytte de minuttene man finner her og der. Det er redningsvester, båtliv og gode middager. Og kaffe. Litervis.

LOOK AT THAT SKY

Se på den nydelige himmelen! Man kan jo få lyst til å skrive bøker av mindre. Utsikt og nærhet til sjø og vann gir automatisk pusterom og hjertefred for sjelen. Jeg har ikke skjønt hvor mye jeg har savnet sjøen før nå faktisk. Det å vokse opp i havgapet gjør noe med én, og jeg tar sjøutsikt over noe annet any day. I Oslo går gjerne livet i hundre og tyve. Her drømmer man seg bort for hver krusning som glir forbi. Jeg kommer til å sove veldig godt i natt tror jeg. Lovely.

GØY PÅ LANDET

Vi har byttet ut byutsikt med en nydelig sjøutsikt for noen dager. Måtte det bare bli strålende sol, og sandaler i stedet for støvler. Solen skinner såvidt på svabergene ytters i skjærgården, og jeg krysser alt jeg har for fine dager. Fine dager blir det jo uansett, men det er ekstra godt om det blir litt sol også er det ikke? Nå, et glass hvitvin for å feire første feriekveld.

 

Babyer og krabbing. Crawlabout

Helt siden jeg så en dokumentar om babyer på NRK1 for hundre år siden, har jeg vært av den oppfatning av babyer, som ble utfyllende vist i denne dokumentaren, ikke fortsetter å krabbe dersom de kommer ut for en viss helning på underlaget foran seg. De vil se denne helningen som en fare, og automatisk enten rygge eller stoppe. Really? Jeg vil bare benytte denne muligheten til å fortelle at det ikke er tilfellet. Ikke litt engang! Hvem var denne babyen på tv? Og hvordan i alle dager fikk de den til å stoppe?? Men mamma jeg bare krabber rett frem ned den skråningen her jeg, HYYL.

Han hylte ikke fordi han fallt ned skråningen, men fordi han ble reddet, eller stoppet fra å ha det gøy som han vil si, i siste sekund. Puh. Ingen hindring er for stor, og ingen helning for bratt for vår lille. Men mamma nå står du altså i veien for der hvor jeg skal! Skjønner ikke du at jeg skal ut på terassen og ned trappene? HYL.

UNNSKYLD, MEN DET ER BARE DET AT JEG HAR DET SÅ INNMARI BRA...

Også er det bare det at det skal man kanskje ikke helt si..? Jeg har latt meg inspirere av de som tør å si det. I fare for å støte noen nå, må jeg advare om at dette innlegget er overmåte fyllt av klissete romantikk, forelskelse og livsglede. Jeg er morgengretten som få, og er igrunn ikke snakkendes til før etter en kopp kaffe

. Men når det ligger en pusekatt av egg på tallerkenen min, det er varm kaffe i koppen, og ferske bær og ferskpresset appelsinjuice ved siden av på et frokostbrett i sengen, går smilet rundt hele meg likevel. Dette gjentar seg hver morgen. Så lenge jeg kan huske nå. Og jeg er evig takknemlig, og blir like glad hver gang.

Men jeg må bare ordne meg. Hva? du er jo fin nå jo! Han lyver så han tror på det selv. Jeg må le. Når du sitter der i ammetåke og gråter fordi du har brystbetennelse og ikke greier å se at det kommer til å bli bra igjen, noensinne! Men jeg synes vi skal få èn til jeg! Dette går jo så fint! Da går det ikke an å ikke smile. Når du er i et rom og bare ser èn person gjennom folkemengden. Jeg er gift med en i overkant positiv sjel, som min skeptisisme og realitetstenkning fungerer som en fin og noe nødvendig motvekt til. Jeg er forelsket i hverdagen, i mannen, og i livet bak hverdagen. Ferie er fantastisk, men å komme hjem er faktisk like, om ikke mer, fantastisk. I går skålte vi for hverandre, for årene sammen, for hverdagen og for den lille gutten som har ankommet. For tøffe tak, for utfordringer og for milepæler nådd sammen. Jeg føler meg gjennomlykkelig hver dag. Ikke hele dagen hver dag, men hver dag. Uansett uforutsette problemer, oppturer og nedturer, er jeg liksom lykkelig på bunn om man kan si det. Jeg unner virkelig alle forelskelse, lykke og en liten minilykke eller to.

KUNSTEN Å LAGE FROKOST HVER DAG

Frokostens første og andre bryllupsdagsrett i dag. Ser dere at det er en liten pusekatt? Jeg må le. Disse frokostene slår alt, jeg mener det, jeg er verdens heldigste jente! Jordbær og melonsalat er nydelig å starte dagen med er det ikke? Det er ene og alene helt tipp topp å våkne til slike frokoster hver dag.

Som dere ser er det altså ikke uten grunn at jeg er dønn forelsket i min kjære (ennå).

BUNADSØLV TIL BARN

Tror dere ikke vi fikk strålende vær! For en dag, for et vær, for en mat og for en gjeng. Vel blåst. Dette kunne vi ha gjort igjen. Lille w var riktignok mest interessert i det som klirret i glasset. Jeg forsøkte å legge det opp rundt rutinene hans og han sov gjennom både første og andre rett. Helt perfekt. Så gikk han på rundgang etter det da vet dere.

Reprise på festdrakten i dag, men med too die for søtt bunadsølv fra Hasla. Er ikke det det søteste dere har sett? Barnsølv! Det blir ikke finere enn det. Så er det så koselig at det kan gå i arv fremover. Det må bare bli en barnebunad etterhvert, men når er det igrunn mest optimalt å investere i en arvebunad aldersmessig?

Å PYNTE TIL NAVNEFEST

Å! Jeg gleder meg! Åpner dørene litt forsiktig for en sniktitt på borddekking til navnefest i dag. Vi er litt trege av oss, så vi har ikke rukket å feire den lille før nå faktisk. Men absolutt bedre sent enn aldri. Kanskje det kan gi litt inspirasjon til noen andre som planlegger dåp eller navnefest også.

Jeg hadde rett og slett veldig lyst å ha det litt morsomt og barnslig. Jeg har brukt små tavler til bordkort og skrevet navnene med kritt. De fine oppbevaringseskene begynte som hvit flatpakket papp, og ble til gule, rosa og blå bokser. Man kan jo lage det man vil med en liten malingsrulle, litt teip og noen bokstaver. Så kan man jo bare male over når man er lei. Enkelt ikke sant? Eskene skal jeg bruke til oppbevaring på barnerommet etterpå.

Også pom poms da! Det er jo bare det søteste som finnes.

Meny skrevet ut på transparent papir, klippet til over de søteste ekorn.

Skal jeg gi ett tips til pynting av dåpsbord eller borddekking til navnefest, må det være å bruke små vaser i forskjellige varianter og størrelser. Med litt sløyfebånd på trenger man nesten ikke mer pynt enn det.

ISBITER

Jeg har prøvd meg på de fine isbitene til

Polliani i dag, og de var virkelig superfine! Helt til de smeltet før jeg rakk å ta bilde av de. Det var nemlig ikke aktuelt at mammaen skulle ta frem kameraet akkurat da. HYYL. Dere får ta meg på ordet. En utrolig deilig og forfriskende smak av sommer. Putt litt bær eller frukt i et litt stort isbitbrett og vips har du en iskald og dødsfin karaffel på bordet.

 

Ha en feiendes flott fredag!

DEN SKAL STÅ HVOR SA DU?

Jeg er gift med en pappa som er glad i motoriserte kjøretøy. Og denne pappaen mener at å ha en motorsykkel i tre, er et absolutt must uansett alder. At den ikke kan brukes på flere år ser han ikke problemet i. Hvor skal den stå i mellomtiden sa du? Han ser på meg som om han ikke forstår spørsmålet. Jeg må le. Lagringsplass er mangelvare her i huset, og jeg prøver så hardt jeg kan å leve etter interiørregelen: én ting inn, én ting ut. Det begynner å gjelde for babyting også, men denne har nok kommet for å bli.

Min lille i full vigør. Han har til og med fått sin første hårklipp allerede, og kan til tider (ikke nå) se ganske så respektabel ut på håret. Det kan ofte vare i hele 5 minutter. Pysj er på, og lille w sier godnatt til alle.

WHAT ABOUT THOSE NAILS

Jeg er jentejentejente (om det skulle være noen tvil!) og dette er de fineste sommerneglene jeg har hatt. Ever. Spisse, morsomme og rett og slett ridicolous fine. Håper de varer og varer. Altså neglelakk er lykke på boks!

Små gleder blir til store gleder hos meg.

BARNESTOL

 

Denne brukte jeg da jeg var liten, og jeg er så glad, for nå har den endelig flyttet inn hos oss! Så nå får tripptrappen hvile seg litt mens grønn nostalgi tar over en stund. Grønn, slitt og rett og slett helt perfekt. Det ligger en hel barndom bak det at jeg synes den er så innmari fin, men det er jo det som er så fantastisk også. I tillegg blir den jo om til en bil, som jeg gleder meg! Er det noen andre som har hatt en slik opp gjennom barndommen kanskje?

Hjertet mitt hoppet over et lite slag da jeg så den på plass.

EYECANDY

I dag skal denne få være med ut. I vesken og på leppene. Jeg har virkelig en mann som har skjønt det! Jeg blir alltid like glad for sånne små overraskelser i hverdagen. Ting jeg ikke visste at jeg hadde lyst på engang. 

Han har helt av seg selv skjønt at det lønner seg stort få damene

på taxfreen til å velge ut de søteste små godteriene han kan ta med hjem. Det har ennå ikke slått feil, og  jeg hopper i taket hver gang.

MR. FØN

Fønt hår er toppen av lykke er det ikke! Det føles jo ut som man går rundt med en sky på hodet. I LOVE it! Og med litt tørrshampo varer jo denne sveisen i mange dager. Helt herlig. Min gode venn Sindre Helgesen har tatt steget ut og startet for seg selv, og jeg feiret med en føn på den nye salongen i dag. Jeg føler meg alltid så utrolig fresh på håret etter at jeg har vært hos han. Jeg mener det, han kan utføre mirakler med en rundbørste, det ser jo ut som jeg har masse hår! Han er god på alt det andre også altså, men er bare så utrolig mye bedre på føn enn alle andre!

EN MANN FOR SIN HATT

Og sitt skjerf. Det er morgen for lenge siden, men jeg ville bare innom og ønske dere en helt strålende lørdagsmorgen!

Selv med bittelitt regn i luften tror jeg dette kan bli en aldeles fabelaktig dag.

Happy weekend!

hits