DISKRIMINERING I HVERDAGEN

"Hva, er det ikke bare meg?" Jeg hadde akkurat noe nlende turt fortelle om hvordan det var dra til legen som nybakt mor, jeg kunne like gjerne ikke ha dratt. Jeg hadde lyst hyle, "men klarer du virkelig ikke se forbi hvordan jeg ser ut og bare hre p hva jeg sier?". Jeg s oppgitt tilbake p legen og ramset opp anamnesen til min bittelille syke baby p nytt. Jeg var hverken en nervs eller overbekymret mamma og jeg beskrev symptomene klart og konsist (jeg har sett nok Grey's Anatomy til vite hvordan jeg skal legge frem en sykehistorie). Legehodet ble lagt p skakke og samme ord ble sagt p nytt, "jenta mi, det er vanlig at barn blir syke". Tredje gangen dette skjedde inns jeg at jeg mtte ha med en mann. Det kunne i teorien ha vrt en vilkrlig mann jeg fant p gaten, for et hndtrykk (fra en mann ved min side) senere var vi henvist til spesialist og telefoner var tatt om dra rett opp p rikshospitalet for dette mtte jo sjekkes opp med en gang. Samme symptomer, samme ord, helt like setninger faktisk, men n stod det en mann ved min side.

Da venninnene mine rundt bordet kom med sine egne historier ble jeg betrygget over hre at det ikke bare var meg. Samtidig satt jeg igjen med en urolig flelse, men det skal jo ikke vre slik? Vi ble sittende slik en stund, det som var mest urovekkende er at dette vel s ofte skjer mellom kvinner (legen i starten var ogs kvinne og mest sannsynlig ogs mor).

Jeg er nok tffere enn jeg ser ut, jeg har mange rs utdannelse, jeg er representert p boligmarkedet, jeg sparer til pensjon, jeg driver et firma og jeg har skapt min egen arbeidsplass. Jeg er ikke avhengig av en mann for ta beslutninger hverken p mine egne eller min families vegne. Min mail til sameiet er like viktig som min manns, min evne til inneha et styreverv er like god (og i mange sammenhenger bedre) som evnen til en mann i samme situasjon, mitt ja eller nei i en sak som gjelder vrt hjem, vr leilighet eller vr snn er ikke underlegent samme ja eller nei fra min mann. Likevel opplever kvinner dette hele tiden. Tvers over bordet kunne min hyt utdannede venninne p 34 r fortelle om at det lenge hadde vrt snakk om gjre om p parkeringsplassene utenfor leiligheten de bodde i, styreformannen hadde kommet for sprre om de kunne tenke seg bytte plass p grunn av at de hadde barn. Da hun hadde svart et bekreftende ja p dette stod en litt nlende styreformann igjen, han syntes likevel at det var best at han tok dette med mannen hennes. At leiligheten stod i hennes navn hadde ingenting si.

En annen venninne fortalte om innkjring i barnehagen og at bestyrerinnen ikke hrte p hva hun sa om den lille og soving, i mange uker hrte hun ikke p henne. Helt til mannen mtte si fra. Da ordnet det seg fra frste yeblikk.

En tredje fortalte om hvordan hun hadde blitt mtt av en annen kvinne i samme situasjon som seg selv, samme utdannelse, lik alder, begge hadde barn. De skulle bygge p garasjen i hennes barndomshjem og mtte ordne endel praktisk med naboene, hun ble mtt av: "kan vi ta et mte med mannen din, nr passer det for han?". At det var hun som hadde bodd der hele livet og jobbet i samme arkitektfirma som hadde bygget alle husene i nabolaget var ikke et tema en gang.

Hele vrt voksne liv blir det terpet p hvor viktig det er komme seg inn p boligmarkedet for oss kvinner, det blir dratt frem igjen og igjen hvor viktig det er ikke g i sofaputefellen hvor du kun har brukt penger p sofaputer og ikke penger p eie hjemmet du bor i. Her str man p for kunne eie noe sammen, men nr det kommer til stykket er det mannen din folk henvender seg til. Navnet ditt og personen din er ikke engang en faktor, eierandelsbrken kunne gjerne ha vrt lik null for det har ingenting si likevel.

Det skjer i helsevesenet, p jobben, p verkstedet og i nabolaget.

Hva skjedde med likestillingen? Og nr ble det greit mte andre kvinner p denne mten?



/ As my friends and I were talking I discovered that most of us had encountered being descriminated by both men and women when not having a man at our side. For example when I took my baby to the doctor and she refused to listen to me before my husband came with us (saying excatly the same words, giving the exact same symptoms), or when my friends building were rearranging the parking and she wasn't allowed to have any say in it even though she was the owner of the apartment, we'd better wait for your husband dear. The list goes on and it's not right that women still get treated like that, nobody put's baby in the corner, we have the same rights and skills as our husbands. /

31 kommentarer

Stine

27.10.2014 kl.21:01

Mtte dele denne posten p fb- siden min. For dette er s klassiske eksempler p at diskriminering fortsatt finnes! Takk for at du belyser dette :)

Malin

27.10.2014 kl.21:06

Huff, Tine ; det er leit hre alle disse opplevelsene.. jeg kjenner jeg blir provosert og ikke s rent lite oppgitt. Selv m jeg innrmme at dette er noe jeg har til gode oppleve uten at jeg p stende fot klarer se for meg eller tenke meg til hvorfor.. Jeg jobber jo i en skalt mannsdominert bransje, jeg har vrt et utall ganger med jentene bde p legevakt, fastlege og sykehus (ikke utall ganger her, heldigvis !), men jeg har ingen slike erfaringer du referer til. Det samme gjelder bde styreverv og hndtverkere, faktisk - selv om jeg til tider jeg kjenner jeg m bruke litt tid p forklare meg. Men det du har erfart er like uakseptabelt bde for meg og for alle kvinner som opplever diskriminering, og jeg kjenner jeg blir flau. Hva er det som skal til for at alle kvinner skal oppleve bli hrt p lik linje som (sine) menn ? Hvor er logikken i at en mor ikke blir hrt av legen til sitt eget barn ? Hva tenker slike "diskriminerere", lurer jeg p...

27.10.2014 kl.21:31

Bra skrevet! Ja, slik er det for oss damer, s urettferdig!!! Vi fr bare st p kravene vres ;-) Du har vrt s flink, kommet s langt i livet til vre s ung, strong woman :-)

Susanne

27.10.2014 kl.21:56

Herlig innlegg! Dette er virkelig et kjempeviktig tema!

Jeg hadde besk av en fyr som skulle se p vaskemaskinen vr - det er jeg som skrur og fikser ting i huset vrt og dermed var det jeg som mtte denne herren som kom for se p maskinen.

Jeg forklarte problemet og mannen kikket litt p maskinen - og spurte deretter: har mannen din prvd skru p denne knappen? Jeg overhrte deler av sprsmlet hans og svarte: jo alts, jeg har gjort det - og s snn og slik, bla bla "jeg har..."

Og han bare: ok, men har mannen din gjort slik eller snn?

Og jeg bare: jo alts JEG har prvd dette og dette....

Han fortsetter: jo da, men nr mannen din gjorde slik - hva skjedde s?

Og snn fortsetter samtalen.....

*bitertennasammen*

Den dag i dag angrer jeg ikke p at jeg sa noe..!!!

Renate

27.10.2014 kl.22:04

Jeg er S enig!

Ingrid

28.10.2014 kl.00:01

Veldig bra innlegg, Tine! Jeg er hjertens enig, og det er totalt uakseptabelt at kvinner behandles slik. Lsningen m vre fortsette vre sterke kvinner og gjennom det gode rollemodeller. Bde for dtre og snner, og andre rundt som har godt av se sterke kvinner. St p! :)

Tine Monsen

28.10.2014 kl.07:25

Stine: Takk for at du tok deg tid til si dette :)

Tine Monsen

28.10.2014 kl.07:26

Malin: S flott at du ikke har opplevd noe lignende selv, det skal jo ikke vre slik. Men s er det mange flere enn jeg har skjnt som blir mtt p akkurat denne mten.

Tine Monsen

28.10.2014 kl.07:26

Susanne: I litt for mange situasjoner skjer dette, takk for at du deler! :)

Tine Monsen

28.10.2014 kl.07:28

Ingrid: Det er jeg helt enig i :)

Fru Perez

28.10.2014 kl.08:31

Helt utrolig at dette eksisterer. Jeg blir s sint at det ryker litt av rene mine. Fram med ballene, damer! Og den strenge stemmen! Og til dere som biter tenna sammen: Hvorfor?? Slutt bit tenna sammen og godta at noen snakker snn til dere. Dere m si fra!

hhh, jeg blir s inn i hampen engasjert, haha! :)

Men serist, frem med utestemmen. Vi er alt for flinke til bare finne oss i ting.

Victoria syslak

28.10.2014 kl.08:42

Jeg er helt sjokkert over det du forteller og det er IKKE greit, godt hre at noen tr fronte denne saken som er s viktig! Jeg har heldigvis aldri opplevd noe av dette og opplever bli tatt p alvor i alle sammenhenger i livet mitt heldigvis.

hanna

28.10.2014 kl.09:41

Det str s innmari stor respekt av deg! Jeg blir liksom litt stolt over deg.

Ha en fantastisk fin dag !

Hanne

28.10.2014 kl.09:46

Mai 2000 skulle jeg p min frste svangerskapskontroll ever. Skjema skulle fylles ut og da far sitt navn var frt opp ser min davrende (kvinnelige) fastlege p meg og sier tydelig ER DU SIKKER P AT DETTE ER BARNETS FAR!

Far til barnet mtte pent bli med p neste kontroll.

Aldri flt meg mindre

Lisa

28.10.2014 kl.10:22

Utrolig flott skrevet, kjre Tine! Jeg har opplevd det selv, ikke morsomt og veldig frustrerende. Jeg heier p deg og alle sterke kvinner der ute, you go girls!! (Beyonc - Run the world (girls))

Chris

28.10.2014 kl.10:37

Jeg har selv opplevd noe lignende. Jeg og kjresten min leier en leilighet, med begge vre navn i kontrakten. Hver gang det er noe huseieren nsker snakke med oss om, f.eks s tar han en "sjekk" av leiligheten en gang i halvret, s tar han kontakt med kjresten min for avtale. For et par uker siden fikk vi et brev i posten om at husleien blir justert opp fom. nyttr, dette var adressert til han. Jeg bor her ogs!

Det som er litt "morsomt" er at kjresten min er mye p reise med jobben, og det er jeg som er hjemme. S det ender opp med at huseier m forholde seg til meg allikevel.

Det er utrolig trist at det skal vre snn. Jeg vet ikke om huseieren tenker noe srlig over det, men det gjr hvertfall jeg, nr det er jeg som ender opp p sidelinjen.

Takk for at du delte dette innlegget :)

Monica

28.10.2014 kl.13:21

Jeg har selv opplevd flere slike situasjoner, og det som er mest urovekkende er at de som oftest har skapt "situasjonene" er godt voksne DAMER!

Vi bor i ett bittelite borettslag (5 leiligheter), hvor det var to damer fra hver sin leilighet som hadde kontroll p styr og stell nr vi flyttet inn. Vi (Ja, vi! Ikke bare mannen min) kom med forslag til endringer p ett mte, hvorp damene bestemmer over hodet p oss at min mann skal ha ansvaret fra n. Vi, og flere med oss, foreslo at vi burde stemme over det, men svaret da var at s lenge de ikke ville ha sine verv lenger, s var det jo ikke andre aktuelle kandidater enn han de hadde pekt ut! Alts, ingen sjans i havet for at vi unge damene skulle ha noe si. Mennene satt ned foten, og det ble stemt. Resultatet ble noe annerledes enn de hadde tenkt ;)

Det er nok dessverre ikke frste eller siste gang vi blir overkjrt. Og gud forby at jeg selv skal bli denne veivalsdama selv om noen r!

Mammaplandet

28.10.2014 kl.17:09

Bra innlegg Tine! Dessverre er det snn at vi fortsatt m kjempe mer i mange situasjoner. Jeg var ute for kjpe stige her om dagen og fikk beskjed om g hjem prate litt med gubben (ja det var det de sa) frst fr jeg tok en s stor avgjrelse😄😄😄. De skulle bare visst hvem som skifter vannls p oppvaskmaskinen fordi de vil spare penger p reparatr😉.P den annen side, nr barna blir levert i bhg med sokker i to forskjellige farger, s sukker de ansatte og sier, "ja ja, det er vel pappa som har kledd p deg i dag..." Jeg kjemper ihvertfall min kamp i et mannsdominert yrke - en stor del av hemmeligheten min er kunne faget skikkelig og ikke la meg herse med (jeg later som jeg ikke hrer nedlatende kommentarer). Tvi tvi og skrik ut nr du ikke blir hrt!👊

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:07

Fru Perez: :) Fint innlegg!

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:07

hanna: :)

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:08

Hanne: S trist at man skal sitte igjen med en s vond flelse :(

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:09

Lisa: :D

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:09

Chris: Takk for at du deler! Det skjer oftere enn man skulle tro.. :(

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:10

Monica: Ikke sant, vi fr bare passe oss :)

Tine Monsen

28.10.2014 kl.18:10

Mammaplandet: :D Jeg hper stigen ble med hjem!

Shirin

28.10.2014 kl.19:17

S godt skrevet!!!

Tine Monsen

28.10.2014 kl.19:24

Shirin: S hyggelig hre!

Carla

28.10.2014 kl.21:56

Kjre Tine,

Det handler mye om utstrling og hvordan andre oppfatter deg. Jeg har aldri mtt deg men for meg virker du utrolig snill og omtenksom. Mange tror at de kan behandle deg p alle slags mulige mter, noe som er selvsagt feil og unskelig fra din side.

Vet ikke men jeg er oppvokst i Queens, New York, fr jeg flyttet til Norge for snart 18 r siden. Ingen kdder med meg, igjen det har gjre med utstrling. Jeg er utrolig snill, hjelpsom og genuint glad i mennesker men fler jeg at noen begynner oppfre seg p den mten du beskriver, ja, da blir det andre boller.

Ikke la deg skremme, si at du er "mannen" for tiden og at han har bedre ting gjre enn bortkaste sin tid p gjenta det samme budskapet du kommer med, s hjelper det heve ditt stemme et par hakk og gi de et stygt blikk. Virk litt mer streng neste gang noen prver seg. Se om det funker.

St p!

Tine Monsen

29.10.2014 kl.06:59

Carla: Takk for tips :)

Inger

29.10.2014 kl.20:39

Veldig godt og engasjerende skrevet! Viktig tema sette fokus p. Jeg kjenner meg veldig igjen i jobbsammenheng hvor jeg bli oversett og sprsmlene gr til mine mannlige kolleger, men heldigvis ikke s mye i andre situasjoner.

Tine Monsen

29.10.2014 kl.21:39

Inger: Takk for at du deler <3

Skriv en ny kommentar

Tine Monsen

Tine Monsen

32, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits