Å BLI MOBBET PÅ NETT

Når flere enn få mennesker i detalj legger ut og beskriver hvor grusom kroppen din er. Den følelsen. Signert anonyme stemmer og ansikt. Mange føler sikkert at jeg fortjener det, siden jeg med viten og vilje legger ut bilder av klær som henger på denne kroppen min. Samt treningsinnlegg med ennå mindre tøy på. Den både ser jeg og kjøper. Og jeg tåler det. Alle har lov til å ha en mening. Jeg er bare så utrolig takknemlig for at jeg ikke er 16 år og lettpåvirkelig, for da hadde jeg gått rett i bakken tror jeg. Nettopp fordi det er så utrolig lett å fokusere på alt det negative, og så fantastisk vanskelig å fokusere på det positive. Ikke får man gjort noe med en kropp i en håndvending heller. Den er det den er, og et svangerskap gjør sitt. Jeg er helt enig i at jeg er på den magre siden av vektskålen for tiden. Fine graviditetskilo forsvant med amming og en hektisk tid som nybakt mamma. Men det betyr ikke at jeg ikke spiser og ønsker meg flere kilo tilbake. Tro meg, jeg spiser hele tiden (jeg begynner jo dagen med de største frokostene på sengen!), og jeg tror at alle som har kjent meg gjennom barndomsår eller voksenliv kan skrive under på at jeg alltid har vært på den lette siden, og at jeg har alltid vært glad i mat. Jeg har alltid vært meg. Jeg har alltid vært lik.

Det å være slem på nettet har blitt så enkelt. Det er så lett å dømme noen nord og ned på grunn av et bilde, eller på grunn av en tekst, og så altfor lett å gi uttrykk for det på en direkte, lite konstruktiv og deilig anonym måte. Fordi man kan. Det er åpnet for å si hva man vil uten å måtte stå for det. Uten å måtte tenke gjennom om det er nødvendig å si. Uten å vite hvem dette mennesket som du kan si hva du vil om er. Men mottagerene er fortsatt vanlige mennesker med følelser. Mottagerene er fortsatt ekte og sårbare. Nå vokser unge jenter opp i en nettverden hvor alt er lov. Det finnes ingen hindringer, ingen sperrer, det er bare å fyre lys og angripe. Ingen ser deg likevel, og du kan lene deg tilbake og smile fornøyd etter at tastetrykkene har blitt avfyrt. Men det er de unge jentene som sitter igjen med ord og angrep som setter spor.

Om jeg noengang skulle være så heldig å bli mamma til en liten jente, skal hun bli utstyrt med så mye selvinnsikt, selvtillit og pågangsmot at hun er rustet til å beholde seg selv i en mer og mer oppslukende nettverden. Hun skal vite at hun er bra nok uansett hvordan hun ser ut, hun skal være fornøyd med livet og hverdagen, og hun skal være så trygg at anonyme hjertesukk flyr forbi. Det viktigste i livet er å ha ekte sparringspartnere rundt seg. Mennesker man kan stole på, diskutere med og være uenig med. Alle har lov til å ha en mening, men jeg skulle så inderlig ønske at det var en aldersgrense for å motta den på nett

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tine Monsen

Tine Monsen

32, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits